Strekningen fra Tsjita til Khabarovsk er på 2325 km og tar nesten 40 timer. Toget var av den gamle sorten, blant annet uten strømuttak i kupeen. I nabokupeen brummet en stor hund. Fram til det mørknet den første dagen, kjørte vi langs den vakre Ingoda-elven, med sletter på den andre siden avgrenset av åser i det fjerne. Allerede her var vi like langt øst som Beijing. Senere fulgte endeløs taiga. Et sted passerte vi noe som kanskje var den nye "Vostotsjnyj"-oppskytingsbasen, men det var for langt unna til å se ordentlig.
På denne etappen ble det klart hvorfor alle tidspunkter oppgis i Moskva-tid: På grunn av endringer i tidssonene og innføring av permanent sommertid, som så etter kort tid ble endret til permanent vintertid, hersker det av og til forvirring om hva lokal tid er (dette var blant endringene fra Medvedevs presidentperiode som ble reversert av Putin da han tok over igjen). I Tsjita skulle det ifølge togpersonalet og mobiltelefonen være Moskva-tid pluss fem timer, mens verdensuret på den samme mobilen oppga pluss seks, som er riktig. Hadde vi holdt oss bare til mobiltelefonen som klokke, ville vi med andre ord ha kommet en time for sent til toget videre.
På vei inn til Khabarovsk kjører vi over Russlands lengste jernbanebro (2,6 km). Vi har vært på reise i nøyaktig to uker. Plutselig begynner turen å gå mot slutten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar