Khabarovsk

Sibir eller Syden? En kan saktens lure der en ser ut over promenaden i Khabarovsk og alle menneskene på stranden nedenfor. Nå er vi strengt tatt ikke i Sibir lenger, men i Fjerne østen føderale distrikt, som ble etablert i 2000 med nettopp Khabarovsk som hovedstad. I motsetning til de andre byene vi har vært i på turen, bærer denne tydelig preg av planlegging: brede, åpne avenyer, flotte parker og plasser og altså en velberådd utbygging av områdene langs Amur, den største elven som renner ut i Stillehavet.

Fridtjof Nansen besøkte regionmuseet her i 1913 og ble vist rundt av kaptein Arsenjev, offiseren som kartla store deler av grenseområdene mot Kina i øst. Det vil si kartla dem for russerne, for som det fortelles i en av Portishams favorittfilmer Dersu Uzala (redigert av Akira Kurosawa, Oscar som beste utenlandske film 1976), var det en urbefolkning her fra før: nanai. Filmen forteller om vennskapet mellom Arsenjev og jegeren Dersu og kollisjonen mellom to sivilisasjoner. På museet kan en se nanaienes tradisjonelle klær av fiskeskinn; fisken måtte veie minst 50 kg.

Dag to var gråere og ble den store museumsdagen; vi var også på kunstmuseet og bymuseet. Ikke et ord engelsk å se noe sted, men på bymuseet ble vi velvilligst guidet rundt av en av vaktene. Khabarovsk begynte som en militær utpost i 1868 og fikk bystatus i 1880. Senere var det som vanlig mye om borgerkrigen, 1. og 2. Verdenskrig. Der Lenin-gaten begynner, like ved Kristi forklarelse-katedralen, er det et gigantisk minnesmerke med navnene på alle byens falne inngravert, ikke bare i verdenskrigene, men også blant annet i Afghanistan og "Nord-Kaukasus". Selv står Vladimir Iljitsj denne gangen på Lenin-plassen et annet sted i byen.

For øvrig var både Portisham og Aslak svært fornøyd med Boutique Hotel Khabarovsk City, 64 Istomina ul., samt med restauranten Muskatnyj Kit, 82 Kalinina ul. Anbefales!

Ленин всегда с нами.